Rammer hovedsakelig fugler

Det er hovedsakelig fugler som rammes av fugleinfluensa, og ande-, måke- og vadefugler regnes som reservoar for viruset. Man skiller mellom lavpatogen og høypatogen fugleinfluensa. Høypatogen fugleinfluensa vil si at viruset er sterkt sykdomsfremkallende hos fugler og (fortsetter emd utbrudd i fjørfehold. Utbrudd med fugleinfluensa i fjørfehold kan medføre svært høy dødelighet på kort tid. De siste årene har det på verdensbasis vært en økning i smitte fra fugler til pattedyr, og HPAI er påvist hos blant annet rev, mink, bjørn og sjøløve for å nevne noen. Videre spredning mellom pattedyr er sjelden, men utbruddet blant storfe viser at det kan forekomme. HPAI kan også gi alvorlig sykdom hos mennesker, men dette er svært sjelden.

Enkelttilfeller med smitte fra ku til mennesker

I USA har det vært større utbrudd med fugleinfluensa hos vill fugl de siste årene, og man tror at viruset har smittet fra trekkfugler til storfe ved en enkelt hendelse og deretter spredd seg blant kyrne. På flere av gårdene ble det også påvist virus av samme type hos syke og døde katter, og man tror at smittekilden var rå melk. Det har også forekommet enkelttilfeller av smitte fra ku til mennesker. Disse har hatt symptomer som mild øyebetennelse, og alle er blitt friske igjen.

Jurbetennelse og redusert melkeproduksjon

Undersøkelser i USA viser at omtrent ti prosent av melkekyrne i de rammede besetningene har blitt syke. Redusert melkeproduksjon, jurbetennelse, feber, nedsatt fôropptak, luftveissymptomer med klar neseflod og endret konsistens på avføringen er blant symptomer som er rapportert. De aller fleste dyr som har vært syke blir friske igjen, og noen dyr kan ha infeksjon selv om de ikke viser tegn på sykdom. Forsøk der storfe har blitt smittet med viruset viser at det spesielt er voksne kyr som blir syke og at de kan få alvorlig jurbetennelse og redusert melkeproduksjon. På besetningsnivå har melkeproduksjonen falt med ca. ti prosent, men det er stor variasjon mellom besetninger. Amerikanske landbruksmyndigheter melder at utbruddet så langt ikke har hatt konsekvenser for forsyningsgraden eller melkeprisene i USA.

Smitte via melk, livdyrsalg og felles utstyr

Undersøkelser viser at viruset oppformeres i jurvevet og at melking og melkingsutstyr har bidratt til smittespredning innad i besetningene. Utbruddet har spredd seg raskt også mellom besetninger og mellom stater og man tror at livdyrsalg, samt utstyr, kjøretøy og personell som flyttes mellom gårder har bidratt til dette. Amerikanske myndigheter anbefaler å unngå forflytning av dyr, og det er obligatorisk å teste kyr i laktasjon for fugleinfluensa før forflytning mellom stater. Det er innført et frivillig helsestatusprogram for melkekubesetninger, der ukentlige tankmelkprøver analyseres for fugleinfluensa. Ved tre påfølgende negative prøver kan man flytte dyr til nye stater uten testing av enkeltindivider. I tillegg er det utarbeidet andre biosikkerhetstiltak for å hindre smittespredning, og en vaksine til storfe er under utprøving.

Lav risiko for smitte til mennesker

Fugleinfluensa følges nøye av folkehelsemyndigheter verden over på grunn av risiko for smitte til mennesker og potensial for en ny pandemi. Frykten er at viruset blir bedre tilpasset pattedyr, deriblant mennesker. Man har ikke funnet egenskaper ved virusvarianten som sirkulerer blant storfe som gjør det mer smittsomt for mennesker, og det amerikanske smitteverninstituttet (CDC) vurderer risikoen for smitte til mennesker som lav. Inntak av pasteuriserte meieriprodukter og gjennomstekt kjøtt anses som trygt, men konsum av upasteuriserte produkter frarådes på generelt grunnlag.

Fugleinfluensa har aldri vært påvist hos storfe i Norge, men funnet hos melkekyr i USA bekrefter at vi også i Norge må være årvåkne for at andre dyrearter kan smittes.